Tilknytningsteori og personlighetstype: utforskning av sammenhenger

Denne artikkelen ble automatisk oversatt av kunstig intelligens. Oversettelsen kan inneholde feil eller uvanlige formuleringer. Den originale engelske versjonen er tilgjengelig her.

Har du noen gang lurt på hvorfor du gjentar de samme mønstrene i kjærlighetsforholdene dine, selv om du prøver å gjøre ting annerledes? Svaret kan ligge i det fascinerende skjæringspunktet mellom tilknytningsteori og personlighetstype.

Se for deg at personligheten din er som et hus – grunnmuren er lagt av genetikk og tidlige erfaringer, og rommene formes av dine unike egenskaper og preferanser. Nå kan du tenke på din tilknytningsstil som inngangsdøren til dette huset – det er måten du slipper andre inn på, eller noen ganger holder dem på avstand.

Selv om tilknytningsteori og personlighetstype er to forskjellige konsepter, veves de ofte sammen på måter som former atferden vår og preferansene våre i relasjoner, særlig når det gjelder kjærlighetslivet.

I denne artikkelen skal vi utforske tilknytningsteori og dens forbindelse til personlighet. Å forstå begge deler kan gi personlig utvikling og sunnere relasjoner. Når du har lest ferdig, ser du kanskje deg selv i et nytt lys. Og forhåpentligvis kan du bruke disse nye innsiktene til din fordel.

Hva er tilknytningsteori og hva er tilknytningsstiler?

Tilknytningsteorien ble først foreslått av psykologen John Bowlby på 1950-tallet. Teorien hevder at de tidligste erfaringene vi har med omsorgspersoner legger grunnlaget for forventningene våre, atferden og følelsesmessige reaksjonene våre i nære relasjoner gjennom hele livet. Han konkluderte med at båndene vi knytter til våre primære omsorgspersoner i spedbarnsalderen har grunnleggende betydning for hvordan vi samhandler med andre, både i vennskap og kjærlighet.

Mary Ainsworth, en kollega av Bowlby, og hennes stipendiat Mary Main, utvidet senere denne teorien gjennom Ainsworths berømte “Strange Situation”-eksperimenter. I disse studiene observerte forskerne hvordan spedbarn reagerte når de ble skilt fra og deretter gjenforent med mødrene sine. Observasjonene ledet til identifiseringen av fire ulike tilknytningsstiler – én trygg og tre utrygge. Disse fire tilknytningsstilene beskriver tydelige atferdsmønstre for hvordan barna samhandlet med mødrene sine, og forskere har siden vist at slike mønstre ofte varer inn i voksen alder og preger senere relasjoner:

1. Trygg tilknytning: Denne stilen viser vi hos barn som føler seg trygge på å utforske verden, vel vitende om at de alltid kan vende tilbake til en trygg og støttende omsorgsperson. Som voksne har trygt tilknyttede ofte et avslappet forhold til intimitet og klarer stort sett å etablere og bevare sunne, stabile kjærlighetsforhold. De har som oftest et positivt syn både på seg selv og andre, og evner å balansere selvstendighet med følelsesmessig nærhet.
2. Engstelig eller engstelig-opptatt tilknytning: Se for deg et barn som blir svært opprørt når det skilles fra omsorgspersonen og har vanskelig for å roe seg når de møtes igjen. Som voksen vil denne personen sannsynligvis ha et sterkt behov for nærhet og en tendens til å frykte å bli forlatt. I kjærlighetsforhold sliter de med følelsen av usikkerhet og trenger ofte konstant bekreftelse og trygghet fra partneren.
3. Unnvikende eller avvisende-unnvikende tilknytning: Noen barn blir knapt opprørt når de skilles fra omsorgspersonen og unngår deretter kontakt når de er gjenforent. Dette er tidlige tegn på avvisende-unnvikende tilknytning. Som voksne verdsetter disse personene selvstendighet og selvråderett høyere enn intimitet. De kan ha vanskelig for å stole på andre og ønsker ofte å unngå for tette relasjoner og følelsesmessig sårbarhet.
4. Uorganisert eller fryktsom-unnvikende tilknytning: Denne stilen kombinerer trekk fra både engstelige og unnvikende mønstre. Den stammer ofte fra en oppvekst med svært inkonsekvent omsorg. Én dag kan barnet finne trøst, den neste møte smerte – enten følelsesmessig eller fysisk. Fryktsomt-unnvikende personer kan derfor søke nære relasjoner, men samtidig frykte intimitet. Dette fører til motstridende følelser og uforutsigbar atferd i kjærlighetsforhold.

Samspillet mellom tilknytningsstiler og personlighet

Så hvordan henger egentlig tilknytningsstiler og personlighetsteori sammen?

Tidlige erfaringer med omsorgspersoner kan påvirke enkelte deler av personligheten vår, men vårt medfødte temperament avgjør også hvordan vi utvikler trygge eller utrygge tilknytningsmønstre. Et barn med et i utgangspunktet mer forsiktig eller følsomt vesen (muligens en Introvert eller Følelse-type) vil for eksempel være mer sårbar for å utvikle en utrygg tilknytning hvis omsorgspersonen er inkonsekvent. På motsatt side kan et mer utadvendt barn (som en Ekstrovert) være mer resilient overfor ustadig omsorg og likevel utvikle trygg tilknytning under lignende omstendigheter.

Det er viktig å merke seg at visse deler av personligheten regnes som medfødt og relativt stabilt gjennom ulike livsfaser. Disse grunnleggende forholdene – om vi er Introvert eller Ekstrovert, Rasjonell eller Følelse, og så videre – forandres vanligvis lite over tid. Tilknytningsstiler, derimot, påvirkes mer av erfaringer, noe som betyr at de kan endres i løpet av livet, enten bevisst eller ubevisst.

Tilknytningsstiler og personlighetstrekk

Alt dette leder oss til det store spørsmålet: Hvilken tilknytningsstil har hver av de 16 personlighetstypene egentlig størst sannsynlighet for å ha?

Vi må nok skuffe litt – det finnes ingen helt entydig kobling mellom bestemte tilknytningsstiler og bestemte personlighetstyper. Men vi kan se noen spennende sammenhenger mellom tilknytningsstiler og personlighetstrekk.

Trygg tilknytning

Trygg tilknytning finner vi oftere hos personer som utstråler selvtillit og emosjonell stabilitet, noe som peker mot en sammenheng mellom dette tilknytningsmønsteret og det Selvsikker-trekket. Trygge personer håndterer balansen mellom selvstendighet og nærhet med større letthet, antakelig på grunn av et mer stabilt selvbilde.

Selv om koblingen ikke er endelig, antyder forskning også en mulig sammenheng mellom trygg tilknytning, Ekstroversjon og Følelse-trekket. Det kan være slik at mennesker som er mer utadvendte og følelsesorienterte, lettere utvikler trygge tilknytningsmønstre.

Engstelig-opptatt tilknytning

Den engstelig-opptatte tilknytningsstilen dukker ofte opp hos personer med mindre selvtillit, økt emosjonell følsomhet og et sterkt fokus på relasjoner. Disse tendensene henger sammen både med det Urolig- og Følelse-trekket.

Uavhengig av andre trekk har personer med Urolig-trekk ofte hyppige følelsesmessige svingninger og usikkerhet. De med Følelse-trekket legger vekt på følelser og harmoni i mellommenneskelige forhold, noe som kan forsterke bekymringen for hvordan partneren har det, og hvor stabilt forholdet er.

I vår “Stole på andre”–undersøkelse spør vi: “Er du ofte redd for å bli avvist av andre mennesker?” Selv om dette ikke handler spesifikt om kjærlighetsforhold, gir det et tydelig eksempel på hvordan disse to trekkene påvirker trygghetsfølelse i relasjoner. Over 87 % av Urolige personligheter og 82 % av Følelse-typer bekrefter at frykten for avvisning er reell, mot kun 43 % av Selvsikre og 55 % av Rasjonelle typer.

For et visuelt inntrykk kan du se diagrammene nedenfor. Først ser du data sortert etter Strategi. Sammenlign de Introverte og Urolige Kontinuerlig Forbedring (89 % enighet) og de Ekstroverte og Urolige Sosialt Engasjement (83 % enighet) med de Introverte og Selvsikre Selvsikker Individualisme (46 % enighet) og Ekstroverte og Selvsikre Mestring av Mennesker (37 %). Forskjellen er slående; de Urolige Strategiene har i snitt 44 prosentpoeng høyere enighet enn de Selvsikre.

I det andre diagrammet ser du forskjellen mellom de fire ulike Rollene. Legg merke til at Analytikere (alle med Rasjonell-trekk) har lavest enighet ved dette spørsmålet, med 56 %. Til sammenligning har Diplomat-typene (alle med Følelse-trekk) høyest enighet, med 82 % – en forskjell på 26 prosentpoeng.

Avvisende-unnvikende tilknytning

Personlighetstyper som verdsetter logikk høyere enn følelser, og uavhengighet foran avhengighet, kan være mer tilbøyelige til å utvikle en avvisende-unnvikende tilknytningsstil hvis tidlige erfaringer forsterker disse naturlige tendensene for å ivareta egne behov. Våre data viser en sterk kobling mellom dette tilknytningsmønsteret, Introversjon og Rasjonell-trekket.

Introverte personer har ofte et stort behov for å ha egen plass i relasjoner, noe som av og til viser seg i en tendens til å trekke seg unna hvis forholdet oppleves som overveldende. Rasjonelle personligheter er kjent for å være selvstendige, og prioriterer gjerne selvhjulpenhet fremfor dyp følelsesmessig forbindelse og sårbarhet i parforholdet.

I vår “Følelsesmessig sårbarhet”–undersøkelse spør vi: “Rett etter du har delt sårbarhet med noen, føler du deg vanligvis mer lettet eller mer engstelig?” Selv om dette ikke spesifikt handler om intimitet i romantiske forhold, viser det hvilke personligheter som synes følelsesladet kommunikasjon er mest ubehagelig.

Nesten 67 % av Introverte oppgir at de blir engstelige etter å ha vært sårbare, sammenlignet med 48 % av Ekstroverte.

Ser vi på Rasjonell-trekket, rapporterer over 71 % av Rasjonelle typer at de føler seg engstelige, mot drøyt 57 % av Følelse-typene.

Fryktsomt-unnvikende tilknytning

Denne tilknytningsstilen kan få et forhold til å kjennes som en berg-og-dal-bane, med fryktsomt-unnvikende personer som veksler mellom å søke nærhet og å skyve den bort. Denne pendlingen etterlater ofte partneren usikker på hva de skal gi. Personer med denne tilknytningsstilen trenger noen ganger bekreftelse og andre ganger avstand. De kan av og til vise sårbarhet overfor partneren, men også lukke seg helt for emosjonell intimitet.

Med sine tendenser til selvtvil og følelsemessige svingninger, er Urolige individer mer utsatt for å utvikle denne tilknytningsstilen. Deres indre uro kan utvikle seg til en push–pull-dynamikk i forholdet, som speiler fryktsomt-unnvikende tilknytnings grunnleggende utfordring: å ønske intimitet, men ikke vite hvordan man skal håndtere det, og dermed støte det fra seg.

Interessant nok manifesterer denne usikre tilknytningen seg forskjellig, avhengig av personlighetstrekk. Ekstroverte vil kanskje søke kontakt for å roe sin angst, men trekke seg tilbake når det blir for intenst. Introverte kan lengte etter dype bånd, men streve med sårbarheten som trengs for å pleie dem.

Samspillet mellom Rasjonell- og Følelse-trekkene kan også skape ekstra kompleksitet her. Personer med sterk Følelse-preferanse fanger ofte opp de emosjonelle understrømmene i forhold, noe som kan forsterke både behovet for og frykten for intimitet. Rasjonelle typer på sin side kan intellektualisere følelsene sine, noe som skaper avstand mellom behovet for nærhet og evnen til å uttrykke det.

Hva er min tilknytningsstil?

Å lære om tilknytningsstilen din er et godt sted å starte når du vil utforske mønstrene dine i relasjoner. Men hvordan finner du ut hvilken tilknytning du har?

Heldigvis kan dette være så enkelt som å reflektere litt over deg selv. Prøv å vurdere disse spørsmålene for å kartlegge hvilke mønstre som går igjen i hvordan du vanligvis samhandler i kjærlighetsforhold:

1. Hvor komfortabel er du med følelsesmessig intimitet i relasjonene dine? Deler du følelsene dine enkelt, eller holder du dem helst for deg selv?
2. Er du ofte bekymret for at partneren skal forlate deg, eller ikke skal elske deg nok? Hvordan håndterer du separasjoner – selv korte?
3. Syntes du det er lett å stole på andre, eller foretrekker du å klare deg alene? Hvordan har du det når andre er avhengige av deg?
4. Hvordan reagerer du når partneren din trenger emosjonell støtte? Synes du det er naturlig å gi støtte, eller gjør det deg ukomfortabel?
5. Hvordan håndterer du konflikter i relasjonene dine? Foretrekker du å ta tak i problemene direkte? Liker du saklig og respektfull diskusjon? Eller unngår du vanskelige samtaler, enten ved å trekke deg unna eller bli altfor ettergivende for å unngå å såre partneren din?

Selv om det ikke finnes noen offisiell skala knyttet til disse spørsmålene, oppmuntrer vi til å reflektere over svarene og sammenligne med beskrivelsene av tilknytningsstilene over. Hvilken stil samsvarer svarene dine best med?

Hvis du ønsker et mer konkret svar, kan du besøke The Attachment Project, hvor du kan ta en kort test for å finne ut hvilken tilknytningsstil du trolig har. Husk bare at mange ikke passer perfekt inn i én stil. Det er fullt mulig å ha tendenser fra flere stiler. Målet er ikke å sette en merkelapp på deg selv, men å få innsikt i hvordan du samhandler med andre i nære relasjoner.

Kan jeg endre tilknytningsstilen min?

Den gode nyheten er at selv om en utrygg tilknytningsstil sitter dypt, er den ikke uforanderlig. Med selvinnsikt, innsats og ofte støtte fra nære relasjoner (og kanskje terapi), er det fullt mulig å bevege seg mot en mer trygg tilknytningsstil.

Hvordan ser dette ut i praksis? Svaret vil naturligvis variere, avhengig av hvem du har et forhold til, kultur og andre omstendigheter, men vi kan likevel hente inspirasjon fra personlighetsteorien:

• Ekstroverte personligheter kan bruke sin sosiale energi til å ta initiativ til jevnlige og meningsfylte samtaler med partneren. På den måten kan de bli mer komfortable med dyp, ekte kontakt, ikke bare overfladisk kontakt.
• Introverte kan sette av fast tid sammen med partneren – uten forstyrrelser – for å bli trygge og bygge tillit i fellesskapet i forholdet.
• Rasjonelle typer kan bruke sitt logiske blikk til å identifisere gjentagende mønstre, og utvikle praktiske strategier sammen med partneren for å håndtere utfordringer med tilknytning.
• Følelse-personligheter kan rette sin naturlige empati og emosjonelle innsikt innover for å anerkjenne egne følelser og øve seg på å uttrykke dem tydelig.
• De mer Selvsikre kan bruke sin trygghet til å kommunisere grenser og behov tydelig og vennlig, samtidig som de oppmuntrer partneren til det samme.
• Urolige personligheter kan bruke sin selvinnsikt til ærlige samtaler om hvordan de har det, og sammen med partneren utforske og jobbe med usikre mønstre for å bygge en tryggere og mer støttende relasjon.

Husk: endring er en prosess, ikke en enkelt hendelse. For de med utrygg tilknytning vil det å vokse mot trygghet ofte innebære å strekke seg langt utenfor komfortsonen. Det tar tid, tålmodighet og selvmedfølelse. Innsikt i egne personlighetstrekk hjelper deg å møte utfordringen med åpne øyne. Du blir i stand til å kompensere for uhensiktsmessige mønstre mens du utnytter styrkene dine.

Avsluttende tanker

Tilknytningsteori og personlighetstype er to ulike innfallsvinkler til å forstå oss selv og relasjonene våre. De forklarer ikke alt, men å utforske begge deler kan gi nye perspektiver på atferd, preferanser og forhold.

Ved å forstå både tilknytningsstil og personlighetstrekk får du et mer helhetlig bilde av deg selv. Denne kunnskapen kan være et sterkt driv for personlig vekst, og hjelpe deg til å takle utfordringer i relasjonene dine og skape mer meningsfulle bånd til dem du er glad i. Enten du har trygg tilknytning eller heller mot engstelige eller unnvikende mønstre, gir bevissthet om disse mønstrene deg kraft til å være mer aktiv og positiv i kjærlighetslivet.

Hva kan være ditt neste skritt? Kanskje du vil diskutere tankene fra denne artikkelen med partneren eller en god venn. Kanskje du bare begynner å legge merke til egne mønstre i forhold. Uansett, les gjerne videre i neste artikkel i denne serien, hvor vi retter blikket mot hvordan du kan bruke innsikten om personlighet og tilknytningsstil i kjærligheten:

• Slik støtter du en partner med engstelig-opptatt tilknytningsstil: en guide for alle personlighetstyper
• Slik støtter du en partner med avvisende-unnvikende tilknytningsstil: en guide basert på personlighet
• Slik støtter du en partner med fryktsomt-unnvikende tilknytningsstil: en guide basert på personlighet

Og husk: Hvert steg mot større selvforståelse, uansett hvor lite, er et fremgangsskritt. Lykke til på din reise mot vekst og selvinnsikt!

Videre lesning

• Ulike måter å si “jeg elsker deg” på: kjærlighetsspråk og personlighetstype
• Selvuttrykk, grenser og kjærlighet: å si ifra når det gjelder
• Når du står i veien for deg selv: indre hindringer for kjærlighetsforhold hos alle personlighetstyper
• Fra romantikk til dyp kjærlighet: personlighetstype og utvikling av forhold
• Fordyp deg i din personlige utvikling med vår Premium Suite med veiledninger og tester tilpasset din personlighetstype.