Studenter av personlighetstype-teori er ofte entusiastiske når det gjelder å finne ut andres personlighetstype. Personlighetsteori hjelper oss å forstå hverandre på et dypere plan, noe som kan gi store fordeler i alle sosiale sammenhenger – både nære og mer overfladiske. Det sier ikke alt om hvem vi er, men gir et fantastisk utgangspunkt for å utforske hva som gjør oss unike. Heldigvis har du vår flotte gratis personlighetstest lett tilgjengelig!
Noen ganger er det likevel ikke passende – eller mulig – å be noen ta testen vår. Likevel blir vi kanskje nysgjerrige på deres personlighetstype og prøver å gjette mens vi lytter til hvordan de snakker og observerer hvordan de oppfører seg. Heldigvis er jeg her for å hjelpe deg med å ta den gjettingen et hakk videre, slik jeg har gjort i andre artikler.
I denne teksten skal vi se nærmere på det femte og siste personlighetstrekkparet i vårt teorisystem: Urolig og Selvsikker identitet. Jeg forklarer noen av de mest bemerkelsesverdige forskjellene mellom disse personlighetstypene (noen kan ha samme grunnleggende personlighetstype, men være enten Urolig eller Selvsikker), og viser hvordan du lettere kan kjenne dem igjen ved hjelp av noen utvalgte forskningsfunn. La oss dykke ned i det!
Skillet mellom identitetstrekk
Grovt sett måler identitetstrekk graden av selvtillit og emosjonell balanse. Urolige personligheter har en tendens til å virke mer tvilende og reaktive, mens Selvsikre personligheter er mindre tilbøyelige til dette. Dette er betydelige, men også brede forskjeller, fordi identitetstrekkene riktignok henger sterkt sammen med visse atferdsmønstre – men de andre personlighetstrekkene våre har også mye å si. Når man observerer noen med tanke på å gjette identitetstrekket deres, er det ideelt å fokusere på atferd som er mindre preget av de andre trekkene og mer knyttet til identitet alene.
En viktig ting å huske på når du prøver å avgjøre om noen er en Urolig eller en Selvsikker personlighetstype, er at mange av identitetstrekkene handler om følelser og dermed er interne. For å identifisere dem må du lære å se på hvordan disse følelsene kommer til uttrykk utad. Jeg har valgt ut noen datapunkter som viser tydelige forskjeller mellom Urolige og Selvsikre personlighetstyper, og som mest sannsynlig også speiles i reell atferd. La oss starte med følgende forskningsspørsmål.
«Bekymrer du deg for hvordan andre oppfatter deg?»
De fleste kan nok kjenne seg igjen i dette, men i snitt svarer rundt 81 % av Urolige og 34 % av Selvsikre personligheter ja. Livserfaringene varierer til og med mellom personer med samme grunnleggende personlighetstype. Ta for eksempel Kommandør (ENTJ) – bare rundt 17 % av Selvsikre Kommandører (ENTJ-A) er enige i utsagnet over, sammenlignet med 68 % av Urolige Kommandører (ENTJ-T).
Hvor annerledes Kommandør-personligheter kan opptre avhengig av om de er Urolige eller Selvsikre, til tross for at de har samme hovedtype, er verdt å merke seg når du prøver å gjette noens identitet. Hvordan kan bekymringer om andres oppfatninger påvirke denne typen ofte kraftfull og direkte atferd? En Urolig identitet gjør det mer sannsynlig at personen ønsker andres godkjenning – de vil gjerne bli likt, og kan dermed fremstå som sjarmerende i sosiale settinger.
På den annen side kan den Urolige tendensen til å bekymre seg for andres oppfatninger gi mer sårbare ego. Dermed kan Urotrekket også gjøre Kommandører mer defensive når noen utfordrer dem, eller mer kritiske når de føler seg støtt. Mens sosial uro kan få mer konfliktsky Urolige personligheter (mange Introverte, for eksempel) til å trekke seg tilbake i stillhet, kan en Urolig Kommandør eksplodere følelsesmessig når de blir såret.
Likeledes kan en Urolig Kommandør svare på sin bekymring for andres oppfatninger ved å søke oppmerksomhet og forsøke å være i sentrum, mens de samme bekymringene for mange Introverte personlighetstyper heller fører til sjenanse. De unike og komplekse måtene identiteten påvirker uttrykket for andre personlighetstrekk på, gjør det vanskelig å knytte visse handlinger klart til enten Urolighet eller Selvsikkerhet – i hvert fall uten å ha kontekst for de andre trekkene.
Så om du vil bruke innsikten fra forskningsspørsmålet over til å gjette noens identitetstrekk, er det tryggere å se etter graden av sosial usikkerhet heller enn en spesifikk form for det. Det kan vises i hvor viktig personen synes det er å bli godt likt og i hvor sterkt de reagerer når de føler de blir oppfattet negativt. Legg merke til hvordan de oppfører seg når de sosiale innsatsene er høye – og når de ikke er det. Jo mer noen tilpasser seg vanlig atferd for å gjøre inntrykk, desto mer sannsynlig er det at de har et Urolig personlighetstrekk. Men hvis de står støtt i seg selv og ikke går på kompromiss for å oppnå velvilje, tyder det på at de ikke bekymrer seg like mye for andres meninger – og dermed heller har en Selvsikker identitet.
På samme måte, hvis noen får nyss om at noen ikke liker dem, kan reaksjonen være avslørende. En Selvsikker person vil sannsynligvis reagere mer avmålt på sosial avvisning – de kan bli såret, irritert eller frustrert, men blir sjelden helt satt ut, og rister det kanskje raskt av seg. En Urolig person, derimot, kan dvele ved sterke negative følelser i lang tid. Det er sjelden vanskelig å se slike humørsvingninger hos en venn eller kollega, så det er noe som er verdt å merke seg. La oss utvide dette poenget ved å se på et nytt forskningsspørsmål.
«Er det vanskelig for deg å ikke la en moderat stressende hendelse påvirke deg negativt?»
Dette forskningsspørsmålet handler om reaktivitet – balanse versus ustabilitet. Rundt 82 % av Urolige personligheter er enige, mens bare 33 % av Selvsikre sier det samme. Selvsikre personligheter kan helt klart føle alle de negative følelsene som følger med stress, men de blir ofte ikke påvirket like sterkt. Alle kan bli slått ut av livets harde slag, men noen reiser seg raskere og med færre skrubbsår. Selvsikre personligheter håndterer kanskje stress bedre, men det er også mulig at de rett og slett ikke reagerer like sterkt, noe som gjør det lettere for dem å holde seg rolige, slå seg til ro og komme videre.
For Urolige varianter av personlighetstyper kan selv moderat stress medføre en dobbel utfordring – de reagerer sterkere i utgangspunktet, og bruker også lengre tid på å gjenvinne balansen. Hvis du legger merke til at noen opptrer dramatisk i møte med problemer, er det mer sannsynlig at de har en Urolig personlighet. Også her er det ikke én bestemt reaksjon som avslører det – det er intensiteten i reaksjonen. Personer som ofte viser mye angst, er mer tilbøyelige til å være Urolige.
Visste du at vi har en serie håndbøker laget spesielt for å hjelpe Urolige personlighetstyper med å mestre sitt identitetstrekk og gjøre det til en styrke? Les mer →
Tvil er også et kjennetegn på Urolighet. Selv om det ikke står eksplisitt i forskningsspørsmålet over, er en av de vanligste «negative virkningene» av stress nettopp selvtvil. Når en sterkt Urolig person opplever en stressende hendelse, er det ofte vanskeligere for vedkommende å holde fast på selvtilliten – de kan falle inn i tvil, i hvert fall for en stund. Det gjelder særlig hvis hendelsen rokker ved et spesifikt mål de har. Selvsikre personligheter, derimot, har ofte lettere for å beholde troen på seg selv gjennom motgang.
Å observere hvor mye noen tviler på seg selv etter et tilbakeslag, kan gi deg en pekepinn på om de heller mot en Urolig eller Selvsikker personlighet. Hvis de begynner å tvile på egne valg og mister framdrift, har de trolig det Urolige trekket. Men hvis de virker upåvirket av en motgang og beholder motivasjonen, heller de trolig mot Selvsikker. Slike personligheter har ofte lettere for å bevare optimismen og selvtilliten – de har sine tvil, men tvilen fungerer mer som en passasjer i baksetet enn som et hinder langs veien.
Konklusjon
Ingen enkelt handling eller hendelse kan bevise hvilket identitetstrekk noen har, men når du prøver å sette sammen puslespillet uten hjelp av en test, teller hver brikke. Over tid kan du observere flere tegn og mønstre for å danne deg et helhetsbilde. Og når du gjetter noens personlighetstype, la det være en «levende» gjetning – en som er åpen for endring. Selv om du skulle ha rett, er personen du har foran deg unik. Personlighetstype er kun starten – resten av individets særpreg oppdages best gjennom respektfulle, vennlige og nysgjerrige samtaler. Ingen mengde observasjon kan måle seg med ekte menneskelig kontakt.
Til slutt vil jeg si at å bli bevisst noens identitetstrekk etter hvert som du blir kjent med dem, er en spesiell mulighet. For eksempel kan en stresset Urolig person være takknemlig for din støtte og medfølelse – og det kan bli starten på et varmt og varig vennskap, bare fordi du viste forståelse. På samme måte kan en selvsikker person ha styrke nok til å tåle dine egne kantete sider – og det gir deg rom til å senke skuldrene og være fullstendig deg selv. Identitetstrekkene handler om emosjonell trygghet, og å forstå dem kan åpne dørene for dype relasjoner av alle slag. Lykke til med gjettingen!
Videre lesning
- 6 skjulte styrker hos Urolige personlighetstyper
- Hvordan kjenne igjen Introvert og Ekstrovert personlighetsstil i hverdagen
- Hvordan skille mellom Intuitive og Realistiske personlighetstyper
- Kjennetegn på personlighetstrekk i hverdagen: Rasjonell vs. Følelse
- Hvordan skille mellom Strukturert og Søkende personligheter – uten en test