I første del av denne serien snakket vi om hvorfor det kan være nyttig å bruke personlighetstype-teori når man skaper fiktive karakterer, og til og med i selve skriveprosessen. Men hvordan ser dette egentlig ut i praksis? La oss se nærmere på hvordan bruk av personlighetstype-teori i karakterutvikling kan gjøre karakterene mer troverdige og realistiske – med noen konkrete eksempler.
Konsistens
Ved å ha karakterens personlighetstype i bakhodet kan en forfatter skape forholdsvis konsekvent atferd, og dermed unngå å forvirre eller irritere leseren med handlinger som virker sprikende eller lite gjennomtenkte. La oss starte med et eksempel.
Eksempel: Sersjant Denise Washington (en Urolig Protagonist, ENFJ-T) var alltid den første gjennom døra på et politioppdrag. Uimotståelig fra den dagen hun ble med i styrken, ønsket hun å bevise seg selv i det blå maskuline havet som noen ganger føltes som om det skulle drukne henne. Hun gjorde jobben sin med stolthet, satte sitt beste bein fram og var fast bestemt på å sparke hull i avdelingens trette, gammeldagse tankesett – like målbevisst som hun sparket inn en dør på et raid.
Ved å vise til personlighetsteori-modellen for en Urolig Protagonist får vi innsikt i hvordan denne karakteren sannsynligvis vil oppføre seg i ulike situasjoner. Hun er modig, fremtidsrettet, idealistisk og rastløs. Når man kjenner hennes trekkbaserte tendenser og væremåte, kan forfatteren lettere avgjøre hvordan hun vil reagere på en konflikt med en kollega, en krangel med kjæresten, et dødsfall i familien – eller noe så enkelt som at et barn velter en lampe. Dette bidrar til konsistens i karakteren, uansett hvilken del av fortellingen forfatteren arbeider med.
Av og til må en karakter gjøre noe som virker usannsynlig ut fra deres personlighetstype. I slike tilfeller bør forfatteren sørge for å forklare eller formidle en grunn til det. (Dette kommer vi tilbake til i mer detalj i del tre.)
Motivasjon
Å være bevisst på trekkbasert atferd kan hjelpe forfatteren å gi karakterene gjennomtenkte grunner til å handle slik de gjør, og dette kan også passe godt sammen med karakterens bakgrunnshistorie og personlige detaljer.
Eksempel: Arman (en Selvsikker Logiker, INTP-A) streifet rundt i kalifatet, ute av stand til å finne glede i farens håndverk eller tilfredshet ved morens side – og han brydde seg lite om deres misnøye. Spenningen i å oppdage noe nytt lokket ham alltid videre, likeledes utfordringen i å frarøve det fineste byttet fra rikets adel. Arman så ingen forbrytelse i å stjele fra de rike, heller ingen grunn til at han ikke burde bli rik selv underveis, og gikk alltid fornøyd etter nye, smarte planer.
Hvorfor bryr ikke Arman seg om loven eller foreldrenes ønsker? Er han bare grådig og hensynsløs? Kanskje ikke. Som Intuitiv, Rasjonell type rasjonaliserer han seg forbi alt som begrenser hans inspirasjon, og foretrekker å være selvstendig fordi han er litt beskyttet fra andres følelser. Hans Selvsikre Identitet gir ham selvtillit, men uten at han ønsker mye struktur i livet – han gjør det han vil, når han vil. Den Søkende personlighetstrekket driver nysgjerrigheten hans og gjør ham komfortabel med å utfordre regler. Han er en trivelig rakker, men uforbederlig selvopptatt.
Samspill mellom karakterer
Forståelsen av hvordan ulike personlighetstyper samhandler gir forfatteren innsikt i hvordan karakterene kan engasjere seg positivt eller negativt – noe som inspirerer plot og enkeltstående scener på fargerikt vis.
Eksempel: Luca (en Urolig Megler, INFP-T) ble stadig mer bekymret for sin tilfeldige reisekamerat. Det var ille nok at skiheisen deres uforståelig hadde stoppet over noen urovekkende spisse steiner som stakk opp gjennom den sene sesongens snø, men amerikaneren ved siden av ham virket også like likegyldig som han var uflidd. “Dude, jeg tror vi bare kan hoppe ned,” sa amerikaneren (en Selvsikker Gründer, ESTP-A), idet han lente seg over og satte setet deres i bevegelse. “Vær så snill, slutt å bevege deg. La oss bare vente, vær så snill,” sa Luca på smertefull, sveitsisk-engelsk, og ønsket at han hadde blitt igjen i atelieret sitt i Bern. Amerikaneren bare lo og dinglet med beinene, slik at setet gynget enda mer. “Bro! Slapp av, bro…”
Å vite at Luca er en følsom, tilbaketrukken type hjelper forfatteren å bestemme hvordan han ville reagere på en mer frempå og nonchalant personlighetstype som en Selvsikker Gründer. Luca er livredd for alt som kan gå galt, men holder seg likevel høflig, mens amerikaneren er trygg på egen vurdering av situasjonen og gir liten oppmerksomhet til andres bekymringer om “hva hvis”. Med en tydelig forståelse av karakterenes motsetninger, slik de beskrives i typeteorien, skriver dette møtet nærmest seg selv.
Indre reaksjoner
Å avgjøre hvordan karakterer føler om hendelser er langt enklere når man følger et atferdskart basert på personlighetsteori. Dette hjelper forfatteren å utdype både reaksjoner og indre tanker, noe som er til stor hjelp i eksposisjon og fortellerstemmens indre monologer. For eksempel, la oss se på en historie om en middelaldrende enkemann som er lei av å være alene og kjemper for å overvinne sin isolasjon.
Eksempel: Christopher (en Urolig Arkitekt, INTJ-T) visste ikke helt hvordan han skulle takle at baristaen flørtet med ham. Var det profesjonell vennlighet, eller syntes hun faktisk at han var tiltrekkende? Forestilte han seg bare interessen hennes? Han hadde eksperimentert med både store og ingen tips, men hun ga ham alltid spesiell oppmerksomhet som vekket håpene han trodde hadde forsvunnet for godt. Tanken på å date en yngre dame gjorde ham usikker, og han lurte på om han noen gang kunne gi seg selv lov til å følge egne ønsker. Selvfølgelig førte ikke all hans grublerier og selvransakelse til noe som lignet sosial dristighet, og samtalen med henne denne morgenen ble like rutinemessig som kaffebestillingen.
Å forstå trekkbaserte indre prosesser hjelper forfatteren å velge personlighetstype for karakteren, og deretter beskrive de indre prosessene på en troverdig måte. En Urolig Arkitekt passer godt til denne enkemannen; selv om han har et levende fantasiliv og sterke ønsker, vegret denne typen seg ofte for å handle, og filtrerer følelsene sine rasjonelt fremfor å uttrykke dem direkte – noe som ofte gjør romantikk til et spennende og anspent tema.
Selvstendighet
Skjønnlitterære forfattere er på et vis bundet av sin egen personlighetstype – det er lett å projisere seg selv inn i karakterene, og noen ganger ubevisst blande inn egne trekk. Å tenke som en helt annen person kan være utfordrende. Men med kunnskap om andre personlighetstyper klarer forfatteren lettere å mestre denne oppgaven, og samtidig sørge for at karakterene virkelig blir ulike – selv om de er skapt av én og samme person.
Eksempel: Forfatteren (en Urolig Aktivist, ENFP-T) skriver en dyster historie om et suburban par som forsøker å håndtere tapet av sitt eneste barn, en tenåring som døde i en bilulykke etter å ha kjørt i fylla. Forfatteren bestemmer at faren er en Urolig Logistiker (ISTJ-T) og undersøker hvordan denne typen kunne reagere på et slikt traume. Forfatteren, som selv automatisk ville søkt støtte hos sine nære i en sorgprosess, innser at far-karakteren trolig undertrykker smerten og velger å skrive ham ned i et mørkt dypt alkoholmisbruk for å flykte fra følelsene.
Det kan være krevende å skrive troverdig om karakterer som føles fremmede, men personlighetsteorien fungerer som en guide gjennom et annet menneskes ukjente indre landskap.
Fleksibel inspirasjon
Når karakterer defineres gjennom personlighetstyper, blir det enklere for forfatterens kreative fantasi å se hvilke liv karakterene kan leve, noe som inspirerer til mange gode plotideer. Konflikter eller harmoni mellom karakterenes væremåte, metoder – og til og med på lang sikt, mål – kan komme godt frem når de har tydelige personlighetstyper. Forventede samspill er likevel bare et utgangspunkt, og forfatteren står fortsatt fritt til å bestemme handlingene til karakterene.
Eksempel: Karakterer med svært forskjellige typer kan utvikle et bånd fordi motsetningene deres balanserer hverandre og gjør dem til et fantastisk team. På den andre siden kan de samme typene utvikle gjensidige antipatier hvis de ikke er modne nok til å erkjenne verdien av samarbeid fremfor å gjøre ting hver på sin måte. Tilsvarende kan karakterer med nesten identiske personlighetstyper enten oppleve sterkt slektskap og harmoni, eller de kan havne i store kultur-, tro- eller motivasjonskonflikter, selv om de i utgangspunktet ligner hverandre mye.
Enten karakterenes personligheter forener dem eller setter dem opp mot hverandre, kan forfatteren oppnå større dybde når årsakene er formet av personlighetsteori. Selvfølgelig – bare fordi karakterene har dybde og konsistens, betyr ikke det at de alltid må være forutsigbare. Det blir temaet for neste del i serien.
Videre lesning
Se de andre delene i vår serie om skjønnlitterær skriving:
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving I: Gjør karakterene personlige
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving III: Grenser og å bryte reglene
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving IV: Ondskapens dyp – “Bad Guys”
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving V: Å skrive for lesernes personlighetstyper
Personlighetsteori i skjønnlitterær skriving VI: Bredere appell